Barthel-indeks
Vurdering av Funksjonsevne i ADL
Resultat
Se den fullstendige fortolkningen i tabellen nedenfor
Fortolkning
Barthel-indeksen er en av de mest brukte skalaene i verden for vurdering av funksjonsevne og uavhengighet i dagliglivets aktiviteter (ADL). Utviklet av Mahoney og Barthel i 1965, brukes skalaen mye innen sykehuspleie, rehabilitering og langtidspleie, og benyttes flittig av leger, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter for å overvåke pasienters funksjonelle fremgang.
| Poeng | Grad av Avhengighet | Klinisk Fortolkning |
|---|---|---|
| 0–20 | Total avhengighet | Trenger hjelp til alle ADL |
| 21–60 | Alvorlig avhengighet | Trenger betydelig hjelp til de fleste ADL |
| 61–90 | Moderat avhengighet | Trenger hjelp til enkelte ADL |
| 91–99 | Lett avhengighet | Trenger minimal hjelp |
| 100 | Selvstendig | Fullstendig selvstendig (betyr ikke at hjelpemidler ikke brukes) |
Kliniske Anvendelser
Barthel-indeksen brukes mye til å:
Overvåke funksjonell fremgang under rehabilitering, sette individuelle terapeutiske mål, evaluere effektiviteten av terapeutiske tiltak, bidra til utskrivningsplanlegging, fastsette pleie- og støttebehov, forutsi funksjonell prognose, og dokumentere funksjonsevne for tverrfaglig kommunikasjon.
Viktig: Barthel-indeksen vurderer hva pasienten GJØR (faktisk prestasjon), ikke hva pasienten TEORETISK ville klart å gjøre (teoretisk evne). Poengene skal gjenspeile den faktisk nødvendige hjelpen, ikke hva som tilbys. Pasienter som nekter å utføre en aktivitet, skal skåres som om de trengte total hjelp. Vurderingen bør om mulig baseres på direkte observasjon. Bruk av hjelpemidler (stokk, rullator, ortoser) telles som selvstendig, forutsatt at pasienten bruker dem uten tilsyn eller fysisk hjelp.